Nedbør er et felles ord for snø, regn og hagl som faller ned fra skyene. En sky er som en fabrikk, der vanndampen i lufta blir omdannet til bittesmå vanndråper eller iskrystaller. Vi sier at vanndampen kondenserer. For at vanndampen i lufta skal kondensere må den ha små partikler å kondensere på. Slike små partikler kaller vi aerosoler. I en liter luft kan det være en million slike aerosoler! Disse kan blant annet være støv, sand, sot og salt. De finnes både naturlig i lufta og fra industri.

Når dråpene eller iskrystallene i skyene har vokst seg store og tunge faller de ned som nedbør. Ofte starter nedbøren som is i skyene. Hvis det er varmt smelter de på veien ned og blir til regn.

Måling av nedbør

Nedbør måler vi i millimeter vann, både når den kommer som regn og snø. En tommelfingerregel sier at 1cm nysnø svarer til 1mm vann. Alle nedbørstasjonene til Meteorologisk institutt (met.no) måler nedbør kl. 6 hver morgen. Noen måler i tilegg kl. 0, 12 og 18. Det er disse målingene som leses opp i radioen i værmeldinga, hver morgen. Det er vanlig å oppgi hvor mye nedbør som har falt siste døgn.